På studietur i konfliktens kjerne

Skrevet av Lene Espelund
Fotografier av Patrick da Silva Sæther

Velkommen til deres andre hjem, roper hotelldirektøren i det elevene går inn på hotellet i gamlebyen i Jerusalem. Elever og lærere ved Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker er på studietur i Israel og Palestina. Familien ved hotellet tar godt vare på sine gjester og utfordringer løses med et smil. Selv om situasjonen er vanskelig er det ingen grunn til å la det gå utover gjestfriheten.

Jerusalem er en omstridt og attraktiv by. Lidenskapen for det hellige land har fanget mennesker gjennom mange årtusener. Området er magisk, og tragisk på samme tid. Her er mange virkeligheter, viktige historier, motstridende meninger, og sterke følelser. Her er frykt, mistenksomhet og hat, men også samhold, kjærlighet og håp. Jerusalems gamleby er den mest omstridte kvadratkilometeren i historien med Jesu Gravkirke, og Tempelplassen med Klagemuren og Klippemoskéen. Gamlebyen er en labyrint av smale gater, yrende folkeliv og fremmede lukter. Her er historiske steder, religion og politikk, og konfliktlinjer og fredsforhandlinger. Jerusalem er forent i navnet, men delt i hjertene og hodene til mennesker som har et forhold til byen. Å forholde seg til denne komplekse virkeligheten er krevende og interessant, men den normale hverdagen gjør ofte mest inntrykk.

Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker har fokus på konflikten, historie, politikk, FNs arbeid, organisasjoner, media, sivilsamfunnet, og den israelske og palestinske hverdagen. Studieturen handler om læring og utvikling, opplevelser og erfaringer. Vi reiser for å lytte, observere, oppleve, spørre og lære. Målet med studieturen er å møte mennesker; unge og gamle, menn og kvinner, israelere og palestinere, flyktninger og soldater, organisasjonsansatte og diplomater, aktivister og taxisjåfører, studenter og journalister. Elevene fikk besøke FN-organisasjon OCHA i Jerusalem som ga en oppdatering om den humanitære situasjonen på Vestbredden og Gaza. Og de snakket med den norske journalisten Roger Hercz som er utenrikskorrespondent i Dagsavisen. «Jeg er sliten i hodet, jeg orker snart ikke snakke mer politikk» sier en elev etter turen.

Betlehem ligger en kort busstur fra Jerusalem, men på den andre siden av separasjonsmuren. Langs veien ser man mye av det konflikten handler om; separasjonsmuren som deler folk og land, palestinske flyktningleirer, militære kontrollposter, israelske bosetninger, og olivenlunder som er omringet av muren så landeierne ikke har tilgang til områdene sine. Betlehem er mest berømt for Fødselskirken, stedet der Jesus skal være født. Men det fødes fortsatt barn i Betlehem. Elevene besøket Deheishe flyktningleir som ble opprettet i 1948. Det bor nå fire generasjoner flyktninger i leiren. På under en kvadratkilometer bor ca 17 000 mennesker, over halvparten er under 18 år. Her er skoler og helsesenter drevet av FN, men husene ligger tett, det er søppel i gatene og ikke en lekeplass å se. «Deres forpliktelse er å reise hjem og fortelle hva dere har opplevd og sett med egne øyne» sa den palestinske guiden til elevene. «Det er overraskende å se at det ikke er telt, slik man ser for seg en flyktningleir», sier en av elevene, «man skulle tro dette er en fattig del av byen.» Den palestinske flyktningsituasjonen er uløst, over seksti år etter krigen.

Hebron er en viktig by for jøder og muslimer fordi Abraham, religionenes far, er begravd her. Det hellige stedet brukes i dag både som moské og synagoge. Hebrons lange historie inneholder både fredelig sameksistens og blodig opprør med offer på begge sider. Gående gatelangs i Hebron ser man konflikten i en fortettet form. Det er kontrollposter, veisperringer og stort militært nærvær i byen. Gamlebyen er under israelsk militær kontroll og noen hundre israelske bosettere beskyttes av over tusen soldater. Det er ofte sammenstøt mellom israelere og palestinere, og tilstanden i byen er anspent og uavklart. FN har vedtatt en internasjonal tilstedeværelse for å overvåke situasjonen. Folkehøgskolen besøkte hovedkvarteret til TIPH, Temporary International Presence in Hebron, som er en internasjonal sivil observatørstyrke som har mandat til å observere og rapportere om situasjonen i byen. Situasjonen i byen er et symbol på at midlertidige løsninger blir varige virkeligheter.

Folkehøgskoleelevene overnattet i gamlebyen i Hebron, hjemme en av lederne i Women’s Cooperative in Hebron – den eneste kvinnestyrte bedriften i Hebron. Elevene fikk høre om hvordan det er å leve under okkupasjon og hvordan det er å være kvinne i et konservativt samfunn som ikke akkurat legger til rette for likestilling. Elevene har med seg mange inntrykk og opplevelser da livet i Hebron har store kontraster. «Det er helt absurd at det er nødvendig med piggtråd rundt en barnehage», sier en av elevene, «det er så tragisk og unødvendig at barn vokser opp i en slik situasjon!» Gjestfriheten er enorm, maten er god og man blir invitert på te på hvert et gatehjørne, men hverdagen har mange utfordringer. Et kraftig regnvær gjennom natta skapte oversvømmelse i gamlebyen og mange butikker fikk ødeleggelser. Den lokale innsatsen og internasjonal hjelp er utrettelig, men tapene er store.

Fredsbevegelsen i Israel har ikke de beste vilkår i dag, men noen holder koken og folkehøgskolen møtte de to israelske organisasjonene Peace Now og ICAHD (Israeli Committee Against House Demolition). Anat forteller at Peace Now aktivt arbeider for å finne politiske standpunkt og løsninger som går i retning av å få en slutt på okkupasjonen. «Vi observerer tett all aktivitet i det okkuperte området, og vi ser at vi faktisk utgjør en forskjell med dette arbeidet.» Et eksempel på innvirkningen er tilbaketrekkingen fra Gaza. Israelske fredsorganisasjoner har ofte samme standpunkt ved å jobbe mot okkupasjonen, dog har alle organisasjoner ulike virkemidler og ulike målsetninger med arbeidet. Peace Now fokuserer mye på bosetninger på det okkuperte området og søker en to-statsløsning. ICAHD arbeider politisk og praktisk mot ødeleggelse av palestinske hus i Øst-Jerusalem og Vestbredden, og ser løsningen som en stat med like rettigheter for alle innbyggere.

Folkehøgskoleelevene besøkte Hebrew University i Jerusalem. De fikk møte israelske studenter til uformell samtale og diskusjon. «Jeg ønsker ikke deres fred. Fred for dem er ikke fred for meg. Jeg ønsker å ta så mye land som mulig før palestinerne tar landet fra oss», sier en av studentene som er en religiøs bosetter. De israelske studentene viser den store bredden av meninger og det er motstridende oppfatninger blant israelere om hvordan samfunnet er og burde være. De fleste israelere har avtjent verneplikt og bærer med seg minner om en militær virkelighet. Her er det rom for å stille spørsmål og bidra med innspill og diskutere, her trenger man ikke å være enig! Det viktige er å vise interesse for ulike perspektiver og meninger.

Diplomater ved den norske ambassaden i Tel Aviv ga FN-akademiet et spennende og interessant møte der de fortalte om det israelske samfunnet og landets historie, situasjonen etter valget, konflikten med palestinerne, og relasjoner mellom Norge og Israel. Israel har mange utfordringer i tillegg til konflikt og okkupasjon, som arbeidsledighet, boligmangel, økonomi og politiske uenigheter. Livet i Tel Aviv er langt fra konflikten, det er storbyliv, høyhus, dyre restauranter og kule kafeer og strand der man kan nyte livet og leve normalt. Men det er der likevel. Tilbringer man litt tid på stranda er det vanlig å se militære helikopter i luften på vei sørover, mot Gaza. «Vi prøver å legge bort konflikten, men vi har ikke noe sted å legge den» forklarte en israeler. Bare en times kjøretur unna vokser det opp en generasjon som ikke får se havet på grunn av separasjonsmuren og politikken som føres.

FN-akademiet ved folkehøgskolen i Ringsaker har mye fokus på Midtøsten og forberedelsene er viktige for å ta inn informasjon underveis på turen. Viktig for å fordøye alle inntrykk er også samholdet mellom elevene og med lærerne. Det er mange tema, spørsmål og tanker som deles over en kopp rykende varm te eller på tur langs de steinlagte gatene i Jerusalem. Elevene har flere perspektiver, fersk kunnskap og et mangfold av erfaringer og opplevelser i bagasjen. «Det er spesielt å se i virkeligheten det som man har lest og lært om i løpet av året – jeg er så takknemlig for denne studieturen», sier en av elevene.

Å vende hjem er en del av reisen. Selv om man på reise ikke vil at den skal ta slutt så er det godt å komme hjem. Å drikke vann fra springen, slippe å se maskingevær hver dag og sove i egen seng med dyne er noen av hverdagsgledene elevene nevner. Samtidig savner de gjestfriheten, maten og energien de har opplevd i det hellige landet. Studieturen er over, men det er bare begynnelsen på tanker som lever videre. En studietur skal ikke nødvendigvis gi mange svar, den gir grunnlag for å finne gode spørsmål, oppleve mer og lære mer. «Jeg er mer forvirra nå enn før jeg dro!» utbryter en av elevene. Engasjement, menneskeverd, toleranse, mangfold, solidaritet og samarbeid – det er mye man lærer om på studietur i Midtøsten. Det er læring og utvikling som ikke kan måles i kroner og karakterer. Folkehøgskole er nemlig ikke et sted du skal bli noe, det er en skole der du blir noen.

Leave a comment to this post Required fields are marked *