Et reisebrev fra Vestbredden

Lene Espelund, lærer for FN-akademiet ved AFR, tilbringer sommeren på Vestbredden som ledsager og observatør i det internasjonale programmet EAPPI, Ecumenical Accompaniment Program in Palestine and Israel. Formålet med programmet er å vise solidaritet med og ledsage mennesker som lever sine liv i konflikten, dokumentere og rapportere om hendelser i henhold til menneskerettigheter og internasjonal humanitær lov, og støtte opp om ikke-voldelige tiltak mot okkupasjonen og for en fredelig løsning på situasjonen.

Ledsagerne, som kommer fra ca tjue forskjellige land, bidrar blant annet med beskyttende tilstedeværelse for skolebarn som må gå gjennom områder som har militær tilstedeværelse eller opplever angrep fra israelske bosettere, og observerer på militære kontrollposter der folk må krysse for å gå på jobb, til skole, på vei til sykehus eller andre hverdagslige formål. EAPPI samarbeider med både israelske, palestinske og internasjonale organisasjoner som med fredelige midler fokuserer på å få slutt på okkupasjonen. Programmet er kirkelig basert og støtter opp om kirkesamfunn i det hellige land som ofte føler seg i et krysspress mellom en muslimsk majoritet i Palestina og den israelske okkupasjonsmakten. EAPPI prinsipielt upartisk og ikke-politisk, men med sterk forankring i solidaritet, medmenneskelighet og rettferdighet, og bruk av ikke-voldelig midler for en langvarig fredsløsning basert på internasjonal lov.

Lene har nå tilbragt en måned som ledsager i den lille landsbyen Yanoun i den nordlige delen av Vestbredden. Situasjonen der er at den palestinske landsbyen er omringet av israelske bosetninger, som er ulovlige i henhold til internasjonal lov og resolusjoner i FN. Landsbyen Yanoun ble i perioden fra 1996 til 2002 utsatt for gjentatte angrep og trusler fra bosettere som tok seg inn i landsbyen og gjorde verbale og voldelige overgrep innbyggerene. Bosetterene i dette området er kjent for sin sterke anti-arabiske ideologi og de fleste av dem er bevæpnet. Det israelske militæret er tilstede, men har ikke mandat til å beskytte palestinere, bare israelere. Som følge av dette flyttet flere og flere ut av landsbyen til en fredeligere tilværelse i nabobyen. En lørdag i 2002 ble flere av beboerene skadet i et angrep og truslene var så konkrete som at «hvis dere fortsatt er her neste lørdag kommer dere til å dø».

Etter år med trusler og angst valgte innbyggerne å forlate landsbyen sin, sine landområder, hus og livsgrunnlag med husdyr og jordbruk. Denne hendelsen fikk internasjonal oppmerksomhet og ble sett på som en form for etnisk rensning. En israelsk menneskerettighetsorganisasjon samarbeidet med paletinske og internasjonale aktivister som ville hjelpe og tilbød sin tilstedeværelse, sikkerhet og solidaritet til landsbybeboerene. De inngikk en avtale om å alltid ha internasjonale tilstedeværelse i landsbyen som beskyttelse mot videre overgrep. Siden 2003 har EAPPI sørget for denne beskyttende tilstedeværelsen, døgnet rundt, alle dager i året er minimum to internasjonale personer tilgjengelig i landsbyen. Vi har gitt et løfte og vi vil aldri svikte.

Vi er ledsagere her og tilybyr beskyttende tilstedeværelse i Yanoun. Jeg vet ikke hvordan du har det, men fortell meg så kan jeg stå sammen med deg i solidaritet, jeg kan leve og oppleve ved din side. Ved å være tilstede kan man hindre at handlinger skjer eller skjer i mindre alvorlig grad enn hvis man ikke er der. Og, vi er tilstede hvis noe skjer. Vi kan snakke med de berørte, høre historiene og samle vitnesbyrd. Informasjonens kraft er viktig. Flere vet, og flere kan tenke, mene og handle slik man finner riktig. Sammen kan man være den forandringen man ønsker å se.

Vi er øyenvitner som får kunnskap og erfaring med hendelser gjennom egne opplevelser og sanser – ved å se, lytte, lukte, kjenne og føle. Et øyenvitne kan formidle inntrykk fra hendelsen og bidra med vitnesbyrd om hva man har opplevd, med løfte om å fortelle sin sannhet. Et øyenvitne gjør en innsats med ord som skrives, bilder som vises og inntrykk som formidles – som er med å skrive historien. Hvis det en dag blir et oppgjør med virkeligheten og en forsoning med historien så ligger det som beskrivelser og bevis. Informasjonens kraft er stor og viktig, det viktigste våpenet er solidaritet og engasjement, sammen med kunnskap og bevissthet.

Innbyggerne i Yanoun uttrykker sin glede, respekt og takknemlighet for at folk fra ulike land stiller opp frivillig og bruker tre måneder av livet sitt for at de kan fortsette å leve sin liv i området der deres familier har levd i mange hundre år, kanskje tusen år. Gjestfriheten er ettertrykkelig og tydelig og sjarmerer de fleste som tilbringer tid med familiene i Yanoun, såvel som i hele Palestina. Det er alltid tid og anledning til å ta en kopp te og å dele noen tanker og opplevelser. Når man åpner opp og deler kan man oppleve at sorger halveres ved å dele på to, og gleder man deler, det man deler med venner, blir dobbelt så stort.

Hilsen Lene